Antihvitvasking, antikorrupsjon og internasjonale sanksjoner
Informasjon om hvordan DNB forebygger og avdekker hvitvasking, terrorfinansiering, korrupsjon og brudd på internasjonale sanksjoner, samt våre risikovurderinger.
Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet, samtidig som det undergraver et sunt og bærekraftig næringsliv. Økonomisk kriminalitet omfatter blant annet hvitvasking, terrorfinansiering, korrupsjon og brudd på internasjonale sanksjoner. I DNB prioriterer vi arbeidet med å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Et overordnet mål med arbeidet er å redusere økonomisk tap for samfunnet, kundene og DNB, og samtidig opprettholde tilliten til våre produkter og tjenester. Arbeidet er en viktig del av vårt samfunnsansvar.
Tre forsvarslinjer
For at DNB skal ha en proaktiv styring av risikoen for å bli misbrukt til kriminell aktivitet, foregår arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet og etterleve relevant regelverk i tre forsvarslinjer:
- Første forsvarslinje omfatter alle konsernets operative funksjoner og består av forretnings-, stabs- og støtteområder. De ansatte har ansvar for å ivareta god internkontroll i sine daglige arbeidsoppgaver. Førstelinjen har direkte kontakt med kundene våre og kjenner dem best.
- Andre forsvarslinje består av risikostyringsfunksjonen og compliance-funksjonen i DNB. Risikostyring og compliance er to uavhengige kontrollfunksjoner som overvåker, kontrollerer og følger opp ledere og ansatte i konsernets operative funksjoner.
- Tredje forsvarslinje er Konsernrevisjonen. Konsernrevisjonen bistår styret i å påse at det er tilstrekkelig kvalitet i alle vesentlige elementer i konsernets internkontroll, herunder for risikostyring og etterlevelse.
Det forebyggende arbeidet
For at arbeidet med å forebygge hvitvasking, terrorfinansiering, korrupsjon og brudd på internasjonale sanksjoner skal være effektivt, forutsetter det kort oppsummert at DNB:
- Kjenner sine kunder, samarbeidspartnere og leverandører,
- Overvåker transaksjonene til og fra kontoer i DNB,
- Forstår, håndterer og vurderer hvilken risiko konsernet er utsatt for, og
- Arbeider helhetlig på tvers av fag- og forretningsområder.
Videre består det forebyggende arbeidet av seks hovedelementer:
- Ledelsesforankring
- Risikovurderinger
- Rutiner og prosesser
- Kundetiltak (bakgrunnsundersøkelser, due dilligence, løpende oppfølging)
- Opplæring
- Overvåking
Risikovurderinger
Som nevnt over må DNB forstå risikoen i egen virksomhet. DNB må forstå hvordan konsernet kan misbrukes til økonomisk kriminalitet, og vi jobber kontinuerlig for å identifisere aktuelle risikofaktorer. Både internasjonale og nasjonale myndigheter forventer at banken har denne oversikten.
DNB utarbeider årlige risikovurderinger av risiko for hvitvasking og terrorfinansiering, korrupsjon og brudd på internasjonale sanksjoner. Risikovurderingene gir oversikt over hvilke risikofaktorer som er relevante for konsernet. Videre danner de grunnlaget for hvilke tiltak og kontroller vi må gjøre i konsernet, og overfor våre kunder, leverandører og samarbeidspartnere, for å håndtere risikoen som treffer oss.
DNB-konsernets samlede risikovurdering på de tre fagområdene består av tre deler:
1. DNBs konsernovergripende vurdering av iboende risiko for
- Hvitvasking og terrorfinansiering
- Korrupsjon
- Brudd på internasjonale sanksjoner
2. Konkrete risikovurderinger av DNB-enheter og deres «restrisiko» på hvert område
3. Aggregerte konsernovergripende restrisikovurderinger på hvert område
Med iboende risiko menes risiko som eksisterer før kontrolltiltak er tatt i betraktning. Gjennom vurderingene av iboende risiko identifiserer vi hvilke av DNBs virksomhetsområder, produkter og tjenester, kunder og tredjeparter som anses å innebære en risiko for misbruk. Etter at risikofaktorene er identifisert og egnede tiltak iverksatt, sitter vi igjen med en «restrisiko».
Antihvitvasking og antiterrorfinansiering
Hvitvasking er å sikre utbytte fra straffbare handlinger og integrere det i den legale økonomien. Formålet er å få det til å se ut som utbyttet er tjent på lovlig måte, og skjule at det stammer fra kriminalitet.
Terrorfinansiering er finansiering av personer eller grupper som har til hensikt å bruke midlene til å begå terrorhandlinger, og annen økonomisk støtte til slike handlinger. Plikten til å avdekke og forebygge terrorfinansiering retter seg ikke mot pengenes opprinnelse, men hva pengene skal brukes til.
Fordi bankvirksomhet innebærer en risiko for å bli misbrukt til hvitvasking, er banker pålagt en rekke kontrolltiltak gjennom hvitvaskingsloven. Kriminalitetsbekjempelse er i utgangspunktet en myndighetsoppgave, men banker og andre er pålagt å bidra på ulike måter for å avdekke og forhindre hvitvasking og terrorfinansiering.
DNB skal kjenne sine kunder
Når vi kjenner våre kunder vil DNB være i stand til å avdekke om en kundes bruk av banken kan innebære hvitvasking eller terrorfinansiering. For å oppnå dette innhenter vi informasjon om hvem kundene våre er, og hvordan de planlegger å bruke banken. Kundeinformasjon blir innhentet ved etablering av kundeforhold, og den blir løpende gjennomgått og oppdatert.
Vi stiller en rekke spørsmål og krever dokumentasjon for å bli bedre kjent med kunden. Denne jobben må gjøres grundig. Derfor kan det i noen tilfeller ta tid å åpne konto hos oss, men da reduserer vi også risikoen for at folk med uærlige hensikter kan misbruke banken. Med jevne mellomrom stiller vi kunden spørsmål, uten at det betyr at noe ulovlig har funnet sted. Dette handler like mye om å sikre trygge og gode tjenester for våre kunder, som å stoppe dem som har uærlige hensikter.
DNB skal overvåke kundenes transaksjoner
Hver eneste dag går det mer enn ni millioner transaksjoner til og fra kontoer i DNB. Disse transaksjonene screenes gjennom vår elektroniske overvåking. Dersom vi fanger opp transaksjoner vi ikke forstår bakgrunnen for eller formålet med, vil vi iverksette undersøkelser og eventuelt rapportere videre til Økokrim. Terskelen for å gjøre det er lav. Det er Økokrim som etterforsker om det er begått en straffbar handling. Banken har taushetsplikt knyttet til undersøkelse av mistenkelige transaksjoner og kan ikke informere verken kunder eller andre om vurderingene vi gjør.
DNBs vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko
Som nevnt over må DNB forstå risikoen i egen virksomhet. Vi må forstå hvilken risiko for hvitvasking og terrorfinansiering konsernet er utsatt for.
Risikovurdering DNB 2024 – Hvitvasking og terrorfinansiering (PDF)
Risk assessment DNB 2024 – Money laundering and terrorist financing (PDF)
Antikorrupsjon
Korrupsjon er å gi eller tilby og å motta eller akseptere en utilbørlig fordel i anledning utførelse av stilling, verv eller oppdrag. Korrupsjon er straffbart både for enkeltpersoner som arbeider i DNB og for DNB som konsern.
Korrupsjon er straffbart både etter norsk og internasjonalt regelverk. DNB har virksomhet flere steder i verden og er forpliktet til å følge de korrupsjonsregelverkene som til enhver tid treffer virksomheten. DNBs aktiviteter retter seg mot en rekke aktører, herunder kunder, leverandører, agenter og andre samarbeidspartnere samt offentlige myndigheter. Som samfunnsaktør har DNB også et ansvar for å arbeide mot korrupsjon.
I DNB har vi nulltoleranse for korrupsjon. Formålet med vårt antikorrupsjonsarbeid er å:
- Forebygge at personer som handler på DNB-konsernets vegne begår aktiv eller passiv korrupsjon eller medvirker til korrupsjon
- Forebygge at DNB-konsernets produkter og tjenester blir misbrukt til korrupsjon
- Avdekke dersom aktiv, passiv eller medvirkning til korrupsjon likevel skulle begås
- Gi veiledning i håndtering av uønskede korrupsjonshendelser
Våre ansatte møter daglig både våre kunder, samarbeidspartnere og leverandører. En helt sentral del av DNBs antikorrupsjonsarbeid handler om å sette våre ansatte i stand til å reagere hvis de utsettes for korrupsjonsforsøk. Vi sørger for åpenhet og etterprøvbarhet slik at det ikke skal kunne stilles spørsmål ved konsernets eller våre ansattes integritet. Opplæring og kompetansebygging knyttet til korrupsjonsrisiko er helt sentralt for at vi skal oppnå dette.
Vi har også nulltoleranse for at DNBs produkter og tjenester brukes til å gjennomføre korrupsjon, for eksempel ved at en bestikkelsestransaksjon skjer gjennom DNB. En bestikkelsestransaksjon innebærer samtidig hvitvasking av utbyttet av korrupsjon. Denne siden av korrupsjonsrisikoen ivaretas derfor av bankens antihvitvaskingsarbeid.
Nasjonale og internasjonale myndigheter stiller krav til tydelige og robuste tiltak for å forebygge korrupsjon. DNB må forstå, identifisere og vurdere risikoen for korrupsjon knyttet til sin virksomhet. I dette ligger at DNB må kjenne både sine kunder, leverandører og samarbeidspartnere. I tillegg er det sentralt at vi kontinuerlig jobber med å identifisere og vurdere risikoen for at banken skal bli brukt i korrupsjon, enten direkte eller ved at bestikkelsestransaksjoner går gjennom våre systemer.
DNBs vurdering av korrupsjonsrisiko
Som nevnt over må DNB forstå risikoen i egen virksomhet. Vi må forstå hvilken risiko for korrupsjon konsernet er utsatt for.
Internasjonale sanksjoner
Sanksjoner brukes som en generell betegnelse på ikke-militære tiltak vedtatt av stater eller internasjonale organisasjoner (hovedsakelig FNs sikkerhetsråd og EU) som del av deres utenriks- og sikkerhetspolitikk. Sanksjoner innebærer at det innføres økonomiske eller diplomatiske restriksjoner rettet mot for eksempel en stat, et regime, selskaper eller enkeltpersoner. Formålet med sanksjonene er å påvirke politikken eller adferden til aktøren(e) sanksjonene innføres mot, f.eks. ved å fremtvinge endring gjennom å begrense aktøren(e)s økonomiske og materielle evne til å begå de uønskede handlingene.
DNB er eksponert for internasjonalt sanksjonsregelverk i flere dimensjoner. For det første driver DNB virksomhet som involverer en rekke aktører i mange ulike land, herunder egne ansatte, kunder, leverandører, korrespondentbanker og andre samarbeidspartnere samt offentlige myndigheter. For det andre tilbyr og kjøper DNB-konsernet produkter og tjenester som direkte eller indirekte kan innebære en eksponering for internasjonale sanksjoner. For det tredje kan våre kunders forretningspartnere representere en sanksjonsrisiko for DNB dersom DNB involveres i transaksjoner med disse tredjepartene.
DNB er blant annet forpliktet til å fryse transaksjoner som er i strid med internasjonale sanksjoner. Videre skal vi ikke bli misbrukt til omgåelse av regelverket. Derfor screener vi våre kunder og deres transaksjoner opp mot sanksjonslister. Screening alene er imidlertid ikke tilstrekkelig, så vi må kjenne våre kunder godt. Videre er det viktig med oppdatert kunnskap om regelverket. Det endrer seg hyppig, og ulike sanksjonsregelverk gjelder for ulike deler av konsernets virksomhetsområder.
Myndighetene både i Norge og internasjonalt har høye forventninger til at finansinstitusjoner utvikler, implementerer, og rutinemessig oppdaterer et program for etterlevelse av sanksjoner. Programmet må være tilpasset virksomhetens individuelle risikoeksponering.
Gjennomføring av risikovurderinger er en grunnleggende forutsetning for å kunne identifisere, vurdere og håndtere DNBs sanksjonsrisiko. Risikovurdering utgjør derfor grunnmuren i DNBs program for etterlevelse av sanksjonsregelverket.
DNBs vurdering av sanksjonsrisiko
Som nevnt over må DNB forstå risikoen i egen virksomhet. Vi må forstå hvilken risiko for brudd på internasjonale sanksjoner konsernet er utsatt for.
Nyttige lenker
